Tverrfaglighet i hundetrening

For oss som jobber med hundetrening, er det viktig å ha en innholdsrik verktøykasse som er fylt med kunnskap fra flere fagfelt. Denne tverrfagligheten gjør oss i stand til å tenke helhetlig og tilpasse treningen til både hunden og mennesket.

Det er lett å få inntrykk av at hundetrening er én ting. Ett sett med metoder som ikke tar hensyn til at hunden er en egen art, med sine atferder, fysiske og mentale evner, og behov. Dette er langt fra virkeligheten.

I praksis henter vi kunnskap fra flere ulike fagfelt. Det gjør oss i stand til å analysere atferd, forstå behov og funksjoner, tilpasse trening, kjenne igjen smerte, formidle på en forståelig måte og vite når vi bør henvise til andre fagfolk.

8 fagfelt hundetrenere bør kunne noe om

Her er en oversikt over de fagområdene som ofte er relevante i hundetrening – og hvorfor de er viktige for oss:

1. Atferdsanalyse: Atferdsanalyse er grunnmuren i det meste av praktisk hundetrening. Her finner vi prinsippene som forklarer hvorfor atferd skjer, hvordan vi endrer den, og hvordan vi kan gjøre treningen effektiv og etisk forsvarlig. Begreper som operant og respondent betinging, konsekvenser, funksjonell atferd, differensiell forsterkning, motbetinging og systematisk desensitivisering hører hjemme i atferdsvitenskap. Uansett hva slags utfordring vi står overfor, gir atferdsanalysen oss de praktiske verktøyene for å forme atferd på en effektiv og etisk måte. De andre fagfeltene er viktige støtteverktøy, mens atferdsanalysen er fundamentet som holder alt sammen.
   

2. Kommunikasjon og pedagogikk: Hundetrening handler ikke bare om hunder, men også eierne. Evnen til å forklare, veilede, motivere og justere treningsplaner sammen med eieren er helt avgjørende for at treningen skal lykkes. Atferdsanalyse kommer til nytte også i pedagogikk og kommunikasjon, for å forstå og påvirke læringsprosesser: Undervisningsmetoder, kursdesign, å skape miljøer som fremmer ønsket atferd og læring, osv.

   
   

   

3. Etologi og anvendt etologi: Etologi gir oss kunnskap om arts- og rasespesifikke atferder og hjelper oss å forstå hva som er "typisk hund", og hvilke signaler og samspill vi kan forvente i ulike situasjoner. Anvendt etologi er et eget spennende fagfelt som handler om dyrs atferdsbehov og velferd, inkludert følelser, mekanismene bak atferd og hvordan dyrs velferd kan bedres. Etologi, og da spesielt anvendt etologi, er spesielt viktig for hundeeiere og hundetrenere for å vite hvordan vi kan dekke hundens behov på alle måter, som igjen kan forebygge og bedre atferdsproblemer.
   

   

4. Veterinærmedisin og ernæring: Smerter og sykdom påvirker atferd, og det er viktig å gjenkjenne tegn på at en hund ikke er frisk. Det er også nyttig å ha litt kjennskap til atferdsmedisinering og mulige bivirkninger av medisiner, for å vite når det er på tide å anbefale hundeeieren å oppsøke veterinæren sin. Når atferdsutfordringer oppstår bør hunden alltid undersøkes av en veterinær, for å avdekke eller utelukke sykdom, smerter og andre lidelser. Når det viser seg at hunden ikke er frisk eller har ubehag av andre årsaker, er det viktig at hunden får nødvendig behandling før trening kan starte. Et godt samarbeid med veterinærer er gull verd for hundetrenere.
   

5. Nevrobiologi: Forståelsen av hvordan stress, hormoner og nervesystemet påvirker utvikling, læring og atferd. Om vi gjenkjenner om hunden har det bra eller om den er under for mye press, kan vi også tilpasse læringssituasjonene til hunden. Et eksempel på dette er kjønnsmodningsfasen, hvor store nevrobiologiske endringer foregår i hjernen til hunden og forårsaker midlertidig ubalanse og atferdsendringer. Når hunden plutselig har bomull i ørene, kan den ikke noe for det. Denne kunnskapen hjelper oss å møte tenåringsfasen med forståelse og tålmodighet.

   
   

6. Etikk: Etikk og etiske vurderinger er et gjennomgående tema i hundetrening. Vi har det alltid i bakhodet når vi vurderer, prioriterer og velger fremgangsmåter. Etikk handler ikke bare om hunden og hva som er etisk forsvarlig å utsette en hund for, men også måten vi oppfører oss mot eieren, omverdenen, og også våre kollegaer.
   

   

7. Kognitiv etologi og hundekognisjon: Ser på hjernens evne til å motta, bearbeide, lagre og uttrykke informasjon. Det omfatter ulike mentale prosesser som tenkning, hukommelse, oppmerksomhet, språk og problemløsning. Kognisjon henger sammen med psykologi og nevrologi, og er fortsatt et voksende og spennende felt som kan gi innsikt i hundens mentale prosesser. Dette kan igjen gi oss mulighet til å tilpasse treningsmetoder og kommunikasjon.
   

8. Antrozoologi: Antrozoologi handler om forholdet mellom mennesker og dyr. Hvordan vi mennesker ser på, forstår og samhandler med dyrene våre. Hvordan vi knytter bånd, hvilke forventninger vi har, og hva slags rolle hunden har i livene våre.

   
   

   Hundetrenere jobber vel så mye med mennesker som med hund, og antrozoologien hjelper oss å forstå hele relasjonen.
   

Som vi kan se, er hundetrening et sammensatt håndverk, som støtter seg på kunnskap fra flere fagfelt. Som trenere trenger vi ikke være eksperter på alt, men vi trenger å vite nok til å stille gode spørsmål, se hele bildet, og møte både hunder og eiere med kompetanse og forståelse.

Atferdsanalyse gir oss selve grunnmuren, mens fagområdene som vi har sett på her, gir oss nyttige verktøy til å tilpasse treningen og gjøre den helhetlig.

Du som hundeeier trenger ikke kunne alt for å være en god omsorgsperson for hunden din. Det holder at du stiller krav til kunnskap og erfaring når velger hundetrener.