Atferdsanalyse i hundetrening – forstå og endre atferd

I hundeverdenen florerer det av meninger:

Hunder trenger grenser | Du må være sjefen | Klikkertrening virker ikke på høydriftige raser | Hunden trenger en fast hånd | Godbiter er å bestikke

Og slik fortsetter argumentene. Samtidig får stadig flere hundetrenere øynene opp for anvendt atferdsanalyse (ABA), en vitenskapelig tilnærming til å forstå og endre atferd. Metodikker som klikkertrening og errorless learning bygger på ABA-prinsipper, og de fungerer like bra når vi skal lære hunden noe nytt, som når vi jobber med problematferd.

Et lite historisk tilbakeblikk

Atferdsanalyse slik vi kjenner det i dag, har røtter i arbeidet til B.F. Skinner. På midten av 1900-tallet utviklet han teorien om operant betinging - hvordan konsekvenser påvirker sannsynligheten for at en atferd gjentas eller reduseres.

Kort fortalt: Når en atferd fører til noe hunden opplever som positivt, øker sannsynligheten for atferden. Når atferden fører til noe ubehagelig, reduseres den.

Dette prinsippet ble grunnlaget for det vi i dag kaller anvendt atferdsanalyse (ABA).

Skinner mente atferd kunne studeres vitenskapelig uten å spekulere i indre mentale tilstander. Hans prinsipper ble videreført og omsatt til praksis av Keller og Marian Breland, to tidligere studenter av Skinner, og senere Bob Bailey. De var blant de første til å vise at vitenskapelig basert trening ikke bare var mulig, men overlegen mange av de tradisjonelle metodene.

Atferdsanalyse har utviklet seg fra eksperimentell psykologi til å bli et anvendt fagfelt med dokumentert effekt i alt fra spesialpedagogikk og rusomsorg til dyretrening. I dag brukes det over hele verden som et evidensbasert rammeverk for å forstå og endre atferd, med fokus på etikk, empati og målbare resultater.

Hva er anvendt atferdsanalyse?

I praksis handler det om å kartlegge hva som skjer før og etter en atferd, og bruke den informasjonen til å gjøre tilpasninger i miljø og trening. Målet er å fremme ønsket atferd og redusere utfordrende atferd, uten å ty til gjetting, synsing eller straff.

Anvendt atferdsanalyse er ikke én metode, men et vitenskapelig rammeverk for å forstå og endre atferd. Vi bruker observasjon og en systematisk tilnærming for å finne ut hvorfor hunden gjør som den gjør. Hva utløser atferden? Hva får hunden til å gjenta atferden? Hva får hunden til å stoppe atferden?

Vi ser på konsekvenser og omgivelser for å kartlegge om vi kan tilpasse eller tilrettelegge miljøet for å unngå atferden, og leter etter alternative atferder vi heller kan lære hunden.

Det er vanskelig å tygge og bjeffe samtidig

Atferdsanalyse i hundetrening:

Fra sirkulære forklaringer til funksjonelle analyser

Tradisjonelle forklaringer benytter ofte merkelapper og intensjon: "sta", "dominant", "tester grenser". Problemet med slike beskrivelser er at de ofte forklarer lite og gir oss få konkrete muligheter for endring. De blir det vi kaller sirkulære forklaringer:

Hvorfor biter hunden? Fordi han er aggressiv. Hvordan vet vi at han er aggressiv? Fordi han biter.

Hvorfor rir hunden på beinet til ditt? Fordi han er dominant. Hvorfor er han dominant? Fordi han rir på beinet ditt.

Sirkelslutninger og merkelapper løser få problemer, spesielt for hunden. Tvert imot skyver de ansvaret over på hunden og åpner for bruk av korreksjoner (straff) uten at hundens "problem" er løst.

Symptomer eller årsak – hva jobber vi egentlig med?

Om vi korrigerer eller stopper hunden fra å utøve problematferd, uten å se på hvilken funksjon problematferden har og hvordan den hjelper for hunden, jobber vi symptomatisk. Vi fratar hunden muligheten til å påvirke sin egen situasjon, som igjen øker risikoen for redusert velferd og i verste fall utvikling av mer alvorlig problematferd som fryktatferd eller aggresjon.

I ABA er vi ikke opptatt av moral eller om atferd er "feil". Om en atferd er så problematisk for hunden eller omgivelsene at vi ønsker å gjøre noe med det, spør vi heller:

Hva utløser atferden? Hva opprettholder den?

Kunnskap om hva som skjer før og etter atferden gir oss altså et grunnlag for å jobbe funksjonelt med årsaken, istedet for å behandle symptomene. I stor grad handler løsningen om å finne ut hvordan vi kan gjøre endringer i forkant for å unngå problematferden og gi hunden et annet alternativ.

Et eksempel fra hverdagen: Bjeffing på gjester

La oss si at hunden din bjeffer på gjester.

En tradisjonell tankemåte kan da være at hunden er glad, ivrig, stressa, usikker, aggressiv eller ulydig, eller at hunden føler seg presset til å ta ansvar fordi du ikke er en tydelig nok leder, eller at hunden forsvarer deg og huset mot gjester.

En eller flere av disse kan være riktige, og måten hunden oppfører seg på når den bjeffer kan også gi oss noen hint om følelsene til hunden. Siden vi ikke kan lese tankene til hunden er det allikevel risikabelt å anta noe.

Tradisjonelt vil løsningen ofte være den samme uavhengig av hvilken årsak vi antar hunden har for å bjeffe på gjester. Straff med en påfølgende kommando. En vanlig løsning er å bli streng, kommandere hunden til å gå og legge seg på plassen sin, og ikke tillate at hunden reiser seg.

Problemet er tilsynelatende løst, i hvertfall for omgivelsene. Hva som foregår inni hunden kan vi bare gjette på.

Funksjonell analyse i praksis

I en ABA-tilnærming spør vi i stedet noen spørsmål:

• Hva skjer rett før og rett etter bjeffingen?

• Hva oppnår hunden med å bjeffe?

• Hva kan vi endre i miljøet eller i vår respons for å få frem ønsket atferd?

Vi analyserer atferden funksjonelt.

Hva starter bjeffingen? Skjer det bare i enkelte situasjoner? Er hunden annerledes enkelte ganger? Hva skjer om hunden får hilse fritt? Eller om avstanden økes? Om hunden har fått en lang tur eller bra med aktivisering før besøket?

Hva forsterker bjeffingen? Altså, hva oppnår hunden med å bjeffe? Avstand? Å få hilse? Svaret kan innebære at hundens atferd er ambivalent, en slags indre konflikt hvor hunden både prøver å hilse, men samtidig holder avstand. Hunder som har lett for å bjeffe bruker ofte bjeffing for å roe seg selv ned.

Løsninger som passer hunden og deg

Løsningen på atferdsproblemer er avhengig av svarene på spørsmålene vi stiller, eierens ønsker og alvorlighetsgraden på atferden. Noen ganger kan løsningen ligge i tilrettelegging eller å fjerne hunden helt fra situasjonen. Andre ganger kan løsningen være å lære hunden en alternativ atferd.

Det kan også være et kost-nyttespørsmål: er atferden så plagsom eller farlig at det er nødvendig å gjøre noe med den, eller er det så mye jobb at eier velger å leve med irritasjonen?

ABA løser ikke bare atferdsproblemer

Diskusjonen rundt treningsretninger fokuserer ofte på atferdsproblemer, og metodikkene som bygger på atferdsanalyse er nyttige verktøy her. Men klikkertrening og errorless learning brukes i stor grad til innlæring av ferdigheter, altså det vi vanligvis tenker på som hundetrening.

Begge retningene innebærer innlæringsmetoder med tydelig definerte prinsipper for hvordan atferd etableres, videreutvikles og opprettholdes ved hjelp av forsterkning. Klikkertrening oppsto i forbindelse med trening av dyr, mens errorless learning opprinnelig ble brukt i eksperimentell psykologi, blant annet for å lære duer diskriminasjonsoppgaver.

I hundeverdenen har errorless learning blitt kjent gjennom klikkertrening og annen positiv forsterkningsbasert trening. Det går ut på å starter med veldig enkle oppgaver og øke vanskelighetsgraden gradvis for å lære dyr (og mennesker) komplekse oppgaver uten å gjøre feil underveis. Da unngår vi unødvendig frustrasjon, feil læring og bivirkninger som unngåelsesatferd.

Fordelene for hunden er tryggere læring, mer mestring, og økt trivsel og selvtillit.

Kritikk av ABA - fortjent eller misforstått?

Som de fleste fagfelt, møter atferdsanalysen også kritikk.

Noe er berettiget, spesielt når metodene brukes mekanisk, uten hensyn til individets følelser, autonomi eller velferd. Kritikken handler ofte om historisk bruk i menneskelig terapi hvor målet er å "fikse" individet for å passe bedre inn i omverdenen.

I dyretrening rettes ofte kritikken mot atferdsanalysen for å overse følelser, eller for å "belønne bort" problemer.

Ironisk nok er det stikk motsatt av hva moderne ABA står for. Moderne atferdsanalyse, slik den brukes i hundetrening, fokuserer på individuell tilpasning, god dyrevelferd og respekt for både hundens og eierens opplevelser og behov.

Når atferdsanalyse misforstås, er det sjelden metodene som er problemet, men hvordan den brukes. Og metodene blir som kjent aldri bedre enn den som utøver dem.

Atferdsanalyse er et felt i stadig utvikling. Kunnskapsnivået og metodikken er noe helt annet i 2025 enn det var da jeg startet å lære om atferdsanalyse i forbindelse med en klikkertreningsutdanning. Respekt for individet, individets velferd og etikk er i mye større grad i fokus.

ABA tar tid å lære, men er verdt det

Å jobbe med atferdsanalyse og klikkertrening krever en tid og innsats av oss som eiere og trenere. Vi må lære å observere og analysere funksjon, planlegge tiltak, utvikle effektive forsterkere og ha presis timing. En god dose empati og evne til å tenke utenfor boksen kommer også godt med.

Vi kommer langt med en viss forståelse for læringsteori, men om du virkelig vil lære deg metodikker som "klikkertrening" og "errorless learning" bør du sette deg godt inn i stoffet. Ja, det krever tid, men det er også veldig interessant og gir innsikt som omfatter alle levende individer, også mennesker.

Vitenskap og faglighet

I en verden full av meninger, metoder og mirakelkurer for hundetrening, gir vitenskapelige rammeverk som anvendt atferdsanalyse oss et pålitelig grunnlag for å forstå og endre atferd på en måte som er både effektiv, etisk, åpen og etterprøvbar.

Det handler ikke om å følge en oppskrift slavisk, men om å bruke kunnskap, observasjon og kritisk tenkning for å finne løsninger som fungerer for akkurat din hund, i akkurat din situasjon.

Faglighet beskytter både hund og eier mot tilfeldige råd og skadelige praksiser basert på magefølelse og tradisjon.

For hunden betyr det større forutsigbarhet, bedre tilpasning – og høyere livskvalitet. For oss eiere betyr det mestring, tillit og et sterkere samarbeid. Og dét er verdt innsatsen.