Hva er belønningsbasert hundetrening?

Om belønningsbasert hundehold og noen vanlige misforståelser

Belønningsbasert trening er et begrep mange har hørt, men hva betyr det egentlig i praksis? I denne artikkelen får du en grunnleggende innføring i hva belønningsbasert trening handler om, hvordan det skiller seg fra andre metoder, og hvorfor det gir best resultater.

Belønningsbasert hundetrening - en definisjon

Begrepet belønningsbasert trening brukes i dag om mange ulike tilnærminger, og kan bety litt forskjellig avhengig av hvem du spør. For noen handler det ganske enkelt om å bruke godbiter som belønning i treningen – men det sier lite om helheten i metodikken eller hvilke prinsipper som ligger til grunn.

Det jeg mener når jeg snakker om belønningsbaserte trening, er systematiske og faglig forankrete metoder som bygger på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse (ABA):

• bruk av positiv forsterkning (R+) som hovedstrategi

• vekt på frivillighet og valgfrihet i treningen

• og en treningsstruktur der vi jobber for å unngå at hunden gjør feil – ofte omtalt som errorless learning eller klikkertrening.

  
  

Vi bruker gjerne hjelpemidler som klikker (eller markørord) for å tydelig kommunisere hva som forsterkes, og vi legger stor vekt på tilrettelegging og forebygging framfor å gripe inn med korreksjoner eller tvang. Målet er ikke bare å lære inn atferd, men å skape mestring, trygghet og samarbeid.

Denne formen for trening handler altså ikke bare om å være snill, men om å være faglig og etisk bevisst for å oppnå varige, stabile resultater på en måte som ivaretar både hundens og eierens velferd.

Hovedprinsippet er altså enkelt nok. Vi legger vekt på hva vi ønsker at hunden skal gjøre, istedet for hva vi ikke ønsker at hunden skal gjøre.

Kjennetegn på belønningsbasert hundehold

Treneren har ansvaret Når noe går galt, ser vi på det som en mulighet til å forbedre tilretteleggingen.

Hundens behov må dekkes En velfungerende hund er en hund som har fått sine fysiske, sosiale og mentale behov møtt.

Forebygging og tilrettelegging Vi legger til rette for at hunden lettere skal lykkes – og unngår at den havner i situasjoner den ikke mestrer.

Bruk av positiv forsterkning Vi forsterker atferder vi ønsker å se mer av, med det hunden opplever som verdifullt.

Unngåelse av ubehag Vi styrer unna straff, tvang og andre aversive metoder – både fordi de kan skade relasjonen, og fordi de har risiko for alvorlige bivirkninger.

Straff med morsmelka

I vårt samfunn er bruk av ubehag – enten i form av trusler, sanksjoner eller sosialt press – en vanlig måte å regulere andres atferd på. Det gjelder ektefeller, barn, elever, ansatte, sjåfører, naboer, medmennesker og til og med oss selv. Mange handlinger i hverdagen skjer ikke fordi vi har lyst, men fordi vi forsøker å unngå negative konsekvenser.

Dette mønsteret er så inngrodd at vi ofte tar det for gitt. Det oppleves som naturlig å kontrollere atferd gjennom ulike former for trusler og sanksjoner, og det samme mønsteret følger oss ofte inn i samspill med hunder – nesten på autopilot.

Men innen atferdsforskning har man i flere tiår visst at trusler og ubehag ikke bare har begrenset læringseffekt – det kan også gi dokumenterte bivirkninger som frykt, passivitet og svekket tillit.

Belønningsbasert trening bygger på en annen forståelse: At atferd formes mest effektivt gjennom positive konsekvenser, og at forebygging og tilrettelegging gir bedre og mer stabile resultater over tid.

Å velge belønningsbasert handler derfor ikke om å “skjemme bort” hunden eller unngå grenser, men om å ta i bruk det vi vet virker best – og som i tillegg ivaretar relasjonen.

Feil bruk av belønning kan gjøre læringen mindre effektiv, men skadevirkningene er som regel milde. Feil bruk av straff kan derimot skade både relasjonen og hundens trygghet. Det er en viktig forskjell.

Hva med grensesetting?

En vanlig misforståelse er at belønningsbasert trening betyr at hunden får gjøre som den vil. Dette stemmer ikke.

Tradisjonell tenkning handler ofte om å "korrigere" hunden når den gjør feil. I belønningsbasert trening prøver vi heller å unngå at feil skjer. Når hunden gjør feil, bruker vi denne som informasjon om hva vi må gjøre annerledes neste gang.

Vi lærer altså hunden hva den skal gjøre, heller enn å vente på feil for å fortelle hunden hva den ikke skal gjøre. I tillegg stopper vi selvsagt hunden om nødvendig.

Trening og brannslukking

Vi skiller mellom trening og brannslukking. Trening handler om å lære hunden hva den skal gjøre. Brannslukking handler om å avbryte en uønsket atferd i øyeblikket. Hensikten er ikke læring, men å håndtere situasjonen på en vennlig og trygg måte.

Eksempel på brannslukking

Hvis hunden stjeler mat fra benken og vi ikke ønsker dette, bør vi selvsagt stoppe det. Reaksjonen vår er avhengig av hva hunden spiser, hvor viktig det er å stoppe hunden og mange andre faktorer. Den kan ha ulike former: vennlig, rolig, brå, høylydt, streng, og også innebære at vi stopper hunden fysisk.

Vi stopper hunden der og da, men vi forventer ikke at reaksjonen vår har en varig effekt på hunden. Det er dette vi kaller brannslukking.

Brannslukking kan ha samme effekt som straff

Det er viktig å legge merke til at reaksjonen vår også kan ha en varig effekt på hunden, og også ulik effekt på ulike hunder. Å bli stoppet kan være ubehagelig, og dessuten fratar det hunden tilgang på forsterkeren, altså maten på benken.

For noen hunder kan det å bli stoppet bety at de slutter å stjele mat fra benken fordi ubehaget er viktigere å unngå enn maten. Andre hunder, derimot, kan derimot bli mer kreative og lære seg å stjele bare når det ikke er noen tilstede. Ytterligere andre hunder fortsetter som før og stjeler mat fra benken så snart de kan, og noen er kanskje til og med villige til å gå i konflikt med eieren for forsvare maten på benken.

På grunn av de uforutsigbare effektene av å stoppe eller straffe hunden for å forsyne seg fra kjøkkenbenken, starter vi i motsatt ende ved å:

1. Forhindre at hunden får sjansen (forebygging)

2. Lære den hva han kan gjøre i stedet (tilrettelegging og belønning)

3. La hunden øve på den nye atferden (øving og belønning)

4. Og unnstaksvis stoppe hunden de gangene han gjør feil (brannslukking)

Belønningsbasert trening i praksis

Valper elsker sko – noen bærer dem rundt, andre tygger dem i stykker. Her er et eksempel som viser forskjellen i tilnærming: én som forebygger og legger til rette, og én som fokuserer på å gripe inn når noe går galt.

Belønningsbasert løsning

• Skoene ryddes bort.

• Valpen får passende tyggeleker.

• Hvis hunden får tak i en sko, bytter vi vennlig med noe annet og blir enda flinkere til å rydde bort skoene.

• Når valpen blir eldre og mindre interessert i sko kan vi rydde mindre.

Tradisjonell løsning

• Valpen lar man "gå i fella" og tar den på fersken.

• Man sier "nei!" høyt eller skremmer valpen for å markere feil.

• Etterpå gir man noe lovlig.

Begge retningene prøver å lære hunden noe. Forskjellen ligger i metode og effekt – både på atferd og relasjon.

Frivillighet og valgfrihet

Et viktig aspekt ved belønningsbasert hundehold er frivillighet og medbestemmelse. I dag vet vi at det er fullt mulig å trene både blodprøvetaking, kloklipp og annet stell – helt uten tvang.

Og enda viktigere er det at medbestemmelse er forsterkende i seg selv. Det gir tryggere, mer samarbeidsvillige dyr – og mennesker.

Oppsummert handler belønningsbasert trening om:

• Å ta ansvar som eier og trener

• Å forstå atferd framfor å reagere på den

• Å jobbe i forkant, heller enn å korrigere i etterkant

• Å bygge samarbeid og relasjon – ikke lydighet gjennom frykt

Ved å unngå straff og ubehag reduserer vi risikoen for at hunden kobler det negative til oss. Som mennesker vet vi selv hvordan det er å "lære" gjennom straff – det skaper ofte avstand, og ikke nødvendigvis forståelse.