Hva er galt med godbiter i hundetrening?

Innimellom bruser en og annen hundeinstruktør med fjærene og kommer med nedsettende uttalelser om bruk av godbiter i hundetrening. Når noen uttaler seg skråsikkert og bredbent om et tema, er det naturlig å bli i tvil om det kanskje er noe i det de sier.

For å rydde unna all tvil om godbitenes plass i moderne hundehold, skal jeg skrive litt om hvorfor godbiter hører hjemme i hundetrening, hvordan de brukes effektivt som forsterker, og hvordan de kan endre følelser og brukes som avledning.

Innvendinger mot bruk av godbiter

En vanlig innvending mot belønningsbasert trening er at det fremstår som unaturlig eller kunstig. Godbiter brukes som bestikkelse, og man burde i stedet bygge "naturlig autoritet" gjennom kroppsspråk, stemmebruk og korrigerende signaler, slik hunder angivelig gjør seg imellom. Men dette er en misforståelse både av hvordan læring fungerer og av hva som faktisk er naturlig for hunder.

All læring skjer gjennom konsekvenser. Belønningsbasert trening baserer seg på velkjente prinsipper innen læringsteori, og da særlig operant betinging, hvor atferd forsterkes når den etterfølges av noe positivt. Dette handler ikke om å overtale hunden til å gjøre noe den ellers ikke ville gjort, men om å styrke ønsket atferd slik at den blir en del av hundens atferdsrepertoar.

Ideen om at vi må etterligne hundene for å bli forstått, er utdatert og bygger på foreldede forestillinger om dominans og flokkhierarki. Hunder vet godt at vi ikke er hunder.

Relasjonen vår til hundene på tvers av arter, baserer seg på gjensidig tillit, trygghet og kommunikasjon. Når vi bruker belønning bevisst og presist, fremmer vi læring uten å påføre unødig stress,

noe som er godt for både relasjon og resultater.

Belønningsbasert trening – en revolusjon

Belønningsbaserte treningsmetoder er så utbredt i dag at de fleste forstår hvorfor det er lurt å bruke godbiter. Uttrykk som positiv forsterkning har blitt allemannseie, og mange har god forståelse for at atferd handler om å oppnå eller unngå noe.

Instruktører i dag har generelt bedre kunnskap om trening uten bruk av ubehag.

I løpet av de siste 20+ årene har det skjedd en liten revolusjon innen hundetrening. Der vi før ønsket å trene uten aversiver, men manglet kunnskap, har vi nå både kunnskapen og metodene. Kritikken fra instruktører som ikke har fulgt med i utviklingen er derfor ikke lenger berettiget.

Hvorfor (så mye) godbiter?

Fordi det funker – og det gjør bruk av aversiver overflødig. Diskusjonen handler ikke om godbiter eller ikke, men om når og hvor mye.

De fleste som jobber med hunder er enige om at forsterkning, som godbiter, er viktig i innlæring. Godbiter gir raskere læring. Vi bruker også godbiter for å endre hundens oppfatning og emosjoner knyttet til stimuli, gjennom motbetinging og desensitisering. Mer om dette lenger ned.

Det finnes ingen absolutte grenser for hvor ofte du kan belønne. Faktisk er det et mye større problem å være gnien på godbitene enn at du belønner for ofte. Men om du er bekymret for vekten til hunden er det bedre å redusere størrelsen på måltidene, bruke små godbiter og sørge for god godbiter av god kvalitet.

Tørrfôr kan fungere inne, mens du ute kan bruke noe som lukter og smaker mer. Du trenger ikke bruke pølse. Hjemmelagde godbiter eller rent kjøtt fungerer utmerket.

Flyt erstatter kravfasen

Tradisjonelt har vi belønnet ønsket atferd og straffet uønsket. I tradisjonell trening går man inn i en såkalt kravfase etter innlæring, hvor feil straffes verbalt eller fysisk. Om vi i stedet gjør en grundig jobb i under innlæring, kan vi gjøre kravfasen overflødig.

Vi snakker om feilfri innlæring, generalisering av atferder i mange ulike situasjoner og miljøer, og mange vellykkede repetisjoner som forsterkes. Flyt, kalles det.

Tenk på noe du selv gjør daglig – knyte sko, pusse tenner. Det går uten at du tenker over det. På samme måte får vi flyt i hundetrening ved mange repetisjoner. Når hunden utfører atferden sikkert og uten å nøle, trenger vi ikke korrigeringer. Oppstår det feil, kan vi gi hunden en ny sjanse eller gjøre oppgaven enklere.

Hvilke atferder som bør ha flyt bestemmes av den enkelte eier.

Innkalling er et godt eksempel på en atferd de fleste ønsker at hunden kan flytende

For å få flyt på innkalling må vi trene smart og planmessig:

1. Først belønner vi hunden for å komme til oss frivillig (uten at vi ber om det). Jo mer og bedre belønning, jo oftere kommer hunden.

2. Legge på innkallingssignal, først mens hunden kommer inn på eget initiativ, og deretter kaller vi inn gradvis tidligere for å lære hunden å knytte signalet til atferden "komme løpende til oss". Ikke glem å belønne hver innkomst.

3. Repetere innkalling i ulike situasjoner, på ulike steder og mens hunden er opptatt av andre ting. Hunden skal lykkes i 9 av 10 tilfeller, og det er opp til eieren å legge opp treningen så hunden alltid kommer raskt. Fortsett å belønne innkomster, mens du overser når hunden feiler.

Følger du denne fremgangsmåten, får du en hund som kommer både når du roper, og også når du ikke roper. God flyt betyr at atferden er automatisert og at hunden reagerer nærmest på refleks når du kaller inn. Innkallingstreningen slik den er beskrevet over, er basert på positiv forsterking og frivillig atferd. Dette styrker relasjonen dere imellom, og gjør treningen lystbetont.

Godbiter endrer følelser

Godbiter er mer enn bare forsterkere for ny atferd. De kan bidra til å snu følelsesresponsen i ulike situasjoner – fra ubehagelige til behagelige. Det kan gjelde alt fra eieren, til skumle situasjoner eller fremmede mennesker.

Vi kan bruke godbiter for å endre følelsene og responsen i ulike situasjoner. Når hunden skvetter av synet av en søppelkasse i mørket, utagerer når dere passerer en annen hund, eller knurrer på barnebarnet kan godbiter eller andre forsterkere redusere redselen. Dette kalles ofte klassisk motbetinging og systematisk desensitisering.

Ved desensitisering eksponeres hunden gradvis for det den reagerer på, for eksempel en klosaks, i små doser som ikke utløser reaksjon. Kombinert med godbiter (motbetinging) gjør vi opplevelsen positiv.

Riktig utført øker systematisk desensitivisering og motbetinging velferden, samtidig som teknikkene reduserer behovet for ubehagelige treningsmetoder.

Det finnes ulike syn på om denne typen trening er klassisk eller operant betinging. Noen hevder at bruk av godbiter gjør det operant, fordi vi forsterker en ønsket respons. Andre mener at følelsesendringen som skjer, først og fremst skyldes klassisk betinging. Sannheten er ofte at begge prosessene virker samtidig – og det viktigste er at hunden får en bedre opplevelse.

Avledning og forebygging

Kritikk mot overdreven godbitbruk handler ofte om bruken i avledning og forebygging. Når det ringer på døra og hunden ellers ville hoppet og bjeffet, kan du kaste godbiter på gulvet. Hunden blir opptatt med å spise, og roer seg kanskje før den hilser.

Avledning og forebygging har mange fordeler:

• De avverger uønsket atferd før den skjer

• De endrer følelser i utfordrende situasjoner

• De gir oss tid til å planlegge neste steg

• De gjør ingen skade, selv om vi bruker litt mer enn nødvendig

Utenfra kan det se ut som vi bruker godbiter uten kriterier, men de har en viktig funksjon. De skaper ro og gir hunden mulighet til å lykkes.

Trenger vi ubehag i treningen

For mange er hunden en bestevenn og et familiemedlem. Synet på hunder har endret seg. Vi ser ikke lenger på dem som ulver som må kontrolleres, men som individer med følelser og behov.

Vi vet selv hvordan det føles å bli kjeftet på eller utsatt for straff. Det er ingen grunn til å tro at hunder ikke påvirkes på samme måte. Når vi har metoder som bygger trygghet, samarbeid og glede – hvorfor velge ubehag?

Uavhengig av om hunden er turkamerat, familiehund eller konkurransehund, er hunder følende vesenere, og dyrevelferd og respekt bør være et grunnleggende prinsipp.

Når vi allikevel møter instruktører som rister på hodet av godbitbruk, eller antyder at det er «juks» og ikke ekte trening, er det lett å bli usikker. I stedet for å diskutere med dem, kan vi minne oss selv på dette:

Trening som bygger på respekt og kunnskap, trenger ikke å forsvares. Den virker, og den er god for hunden.