Hundebur - 5 vanlige feil og mulige løsninger

Har du blitt fortalt at hundebur er en dyd av nødvendighet? Bare for å oppdage at det ikke er så praktisk og nødvendig som du trodde? Kanskje valpen din hyler så snart døren til buret lukkes, eller den voksne hunden stadig klarer å bryte seg ut mens du er på jobb. Da skal du få tips til gode løsninger for både hunden og deg i dette innlegget.

Border collie i bur - bilde av Ayla Verschueren on Unsplash

Buret omtales gjerne som en trygg hule, hundens eget krypinn. Det er en sannhet med noen modifikasjoner. Dersom hunden har mulighet gå ut og inn av buret som den ønsker så er det en fin ting å bruke. Dvs, om døren alltid er åpen slik at opphold i buret er frivillig, så blir buret ikke noe annerledes enn en hundeseng, en madrass eller et teppe. En trygg soveplass for hunden og avgrenset tilholdssted.

Å bruke buret med åpen dør blir aldri feil. Problemet med feil bruk av bur oppstår når døren lukkes. Buret er et hjelpemiddel som er uvurderlig i noen situasjoner, feks i bil eller på fly, men som også har et stort potensiale for feilbruk. Det blir ofte brukt unødig mye, ofte på måter som kommer i konflikt med god dyrevelferd, og ikke minst, brukes bur uten at det er behov for det.

Det finnes selvsagt situasjoner hvor man er avhengig av å stenge hunden inne i buret - etter tilstrekkelig tilvenning - men faktum er at det finnes veldig få situasjoner hvor vi har behov for å lukke hunden inne i et bur.

Bilkjøring og flyturer er typiske eksempler på slike situasjoner, og det kan også være aktuelt i forbindelse med sykdom og veterinærbesøk. Før døren lukkes må dog hunden ha gått gjennom en tilvenning. Denne tilvenningen kan man med fordel starte med allerede før behovet for buret melder seg.

Og her ser vi den første feilen som gjøres i forbindelse med bruk av bur:

1) Mangelfull eller feil tilvenning til buret

Faktum er at mange hunder lider i buret fordi de ikke har blitt tilvent buret på en god måte. Uten tilvenning kommer hunden til å pipe, klore og protestere på andre måter.

Dette er hundens måte å fortelle at det å bli sperret inne i et bur, er skummelt, klaustrofobisk og begrensende.

Samtidig har eierne fått høre av erfarne hundemennesker (eller hundebøker eller nettsteder), at de aldri må slippe hunden ut mens den piper, uler eller bjeffer. Da lærer jo hunden at det virker å bråke og protestere.

Resultatet blir at hunden til slutt gir opp - etter 5 minutter, 1 time eller en hel arbeidsdag. Neste dag er det på'n igjen. Dette er dårlig dyrevelferd.

Løsning: Dropp buret eller start på nytt med burtilvenning

Du kan erstatte buret med å lære hunden å bli trygg på å være alene hjemme - med tilstrekkelig og gradvis tilvenning.

Bruk heller grinder for å gi hunden plass til å bevege seg og samtidig begrense tilgangen til resten av huset. Bruk god tid på tilvenningen til å være alene hjemme uten bruk av bur.

Om du kommer til å trenge å bruke bur i korte perioder, trengs det egen tilvenning til dette. Søk opp "Crate Games" med Susan Garrett for å finne en belønningsbasert tilnærming.

Golden retriever bak gitter - Bilde av by cheng xiao on Unsplash

2) Feil bruk av hundebur

I tillegg til mangelfull tilvenning så er det fort gjort å bruke buret feil. For lenge av gangen, for lite plass til å bevege seg og manglende muligheter til å gå på do er eksempler på dette.

Løsning: Større bur, bruk av grinder i huset i stedet for buret, tilgang til vann og muligheter til å gå på do ofte nok. Spesielt er det lett å bruke buret feil til valper. De har små blærer og klarer ikke holde seg lenge av gangen. Dessuten har de behov for å være nær familien sin.

3) Buret brukes som straff

"Time-out" i buret er heldigvis på vei ut, men det hender fortsatt at buret blir brukt som reaksjon på noe "galt" hunden har gjort. Det kamufleres da gjerne som negativ straff, hvor man fjerner noe hunden vil ha for å få mindre av problematferden. Hvordan opplevelsen hunden har av å bli sperret inne kan vi bare anta, men vi trenger ikke gå lenger enn til oss selv for å kjenne på følelsen av å bli sperret inne i et lite rom mot vår vilje.

Løsning: Forebygg og tilrettelegg for å unngå at hunden gjør noe du ikke ønsker. Og sørg for at hunden får alle behovene sine dekket: Tur, aktivisering, mat, mulighet til å gå på do, søvn og hvile. Rydd bort ting og mat som hunden kan finne på å ta. Lukk dører til rom du ikke ønsker at hunden går inn.

Om hunden allerede er i rampemodus; avled hunden og hjelp ham med å finne på noe annet å gjøre. Sett deg ned og kos med hunden til han sovner, lek med hunden, ta han med en tur ut, gi han et tyggebein eller mat, eller noe annet som ikke er forenlig med å gjøre rampestreker.

4) Buret brukes for å kompensere mangelfull tilvenning til å være alene hjemme

En vanlig grunn for å ha hunden i bur når han er alene, er at han biter i stykker ting og ødelegger møbler. I stedet for å stenge hunden inne i et bur for å unngå ødeleggelser, er det naturlig å spørre seg selv:

Hvorfor ødelegger hunden?

Mest sannsynlig på grunn av mangelfull tilvenning til å være alene hjemme. Å stenge hunden inne alene, på et bittelite område uten mulighet til å bevege seg fritt kommer ikke til å gjøre hunden mer trygg og komfortabel. Det virker kanskje sånn fordi hunden slutter å ødelegge, men grunnen til at hunden slutter å ødelegge er at han har mistet muligheten til å ødelegge noe.

Hunden har det like ille, om ikke enda verre enn før.

Løsning: Løsningen er veldig enkel. Starte hjemme-alenetreningen på nytt slik at hunden blir trygg på å være alene hjemme.

I tilvenningsperioden er det viktig å unngå å la hunden være alene/i bur utenom tilvenningstreningen.

Hundebarnehager, hundepassere og hundeluftere kan være til stor hjelp. Hvis du ikke har mulighet til å bruke den muligheten, kan det være et alternativ å ha med hunden i bilen inntil den trives alene hjemme. Dette forutsetter at hunden trives i bilen og det er trygt å oppholde seg der. Varme, kulde, lyder og annet, kan påvirke trivselen og hvor trygt det er å ha hunden i bilen.

5) Buret brukes uten at vi vet helt hvorfor

Bur nevnes ofte som en nødvendighet og en selvfølge til valper og hunder. Spesielt er amerikanske hundetrenere og -eiere opptatt av hvordan buret må brukes som et hjelpemiddel for å unngå uønsket atferd (det er jo ikke så mye galt man får gjort inne i et bur). Mange tror også at buret er helt nødvendig for å lære valper å bli renslige. Tanken er å utnytte at hunden prøver å unngå å gjøre fra seg der han oppholder seg.

Det er ikke uvanlig at det motsatte skjer, nemlig at valpen blir tvunget til å gjøre fra seg i buret om den blir tatt ut for sjelden, og etter noen repetisjoner har buret blitt den nye doen, men det er en annen diskusjon.

Bilbur gjør kjøreturene tryggere, men krever også tilvenning.

Valper er aktive, nysgjerrige og har behov for å være med familien sin. Buret passer ikke inn i dette bildet. Å la en valp tilbringe mye tid inne i et lite bur er ikke forenlig med god dyrevelferd.

Løsning: Tenk selv! I hvilke situasjoner trenger du å bruke bur? I hvilke situasjoner tror du bare at du trenger buret fordi du har blitt fortalt det? Og prøv å sette deg i valpens eller den voksne hundens situasjon: Hvordan tror du det føles å være innestengt i et trangt bur? Det føles neppe noe bedre for en hund enn det ville gjort for oss mennesker.

Du har sikkert gjettet det nå, jeg er ingen stor tilhenger av bur til hunder utenom i bil og hos veterinær.

Målet med dette innlegget er å oppmuntre til mindre og bedre burbruk. Klarer du deg uten bur så er det helt topp. Fortsett med det!