Førstehjelp for deg med valp - Enkle grep for en bedre valpetid

Valper kommer i alle former og temperamenter - noen er så enkle og greie, andre er så krevende at det frister mest å returnere de til oppdretteren, og de fleste er en god blanding av enkle og krevende. Jeg har skrevet en liten guide for å hjelpe deg som har en krevende valp for første gang.

Noen beroligende ord aller først:

• Valpetiden er en fase som går over

• Noen få og små grep kan gjøre livet med valp enklere

Les videre for å få noen gode tips om hvordan du kan feilsøke og løse utfordringene, men også hvordan du kan være proaktiv for å få en mer harmonisk valpetid.

Bilde av Mia Anderson on Unsplash

Feilsøking

Å ha en valp er litt som å ha en baby – bare med fire ben, sylskarpe tenner og en logrende hale. Akkurat som babyer, har valper en rekke elementære behov og begrenset mulighet til å formidle det til oss.

Når en baby gråter og er utilpass starter feilsøkingen; er hun sulten, trenger hun kos, ny bleie, søvn, har hun luftsmerter, osv. Og så starter testingen - gir mat, nærhet, ny bleie, forsøker å vugge, og på ett eller annet tidspunkt roer babyen seg.

Vi bør gjøre på samme måte med en valp som er urolig - sørge for at alle behovene er dekket. Å lukke dører, bruke grinder aktivt og rydde slik at valpen ikke har mulighet til å finne på rampestreker, er selvsagt viktig for å forebygge ødeleggelser. Men enda viktigere er det å sørge for at valpen får alle behov dekket: doturer, hvile, aktivisering av ulike typer,  nærhet og kos, stell, mat og drikke, osv.

Å ta valpen ut for å gi den mulighet til å gå på do, er det første jeg tester ut. Hva som kommer etter varierer avhengig av når valpen sist fikk mat, hvilte, ble aktivisert, osv. Fikk hun nettopp mat så trenger hun kanskje at jeg setter med ned litt sammen med henne så hun kan sovne. Om hun derimot ikke har fått gjøre noe på en stund så forsøker jeg kanskje litt aktivisering. Et tyggebein eller fylt tyggeleke løser de fleste problemer.

Aktiviteter - hvor mye er akkurat passe

Det er mye å tenke på når du er nybakt valpeeier. En av de spørsmålene jeg har stilt meg selv ofte er om valpen er overstimulert eller understimulert. Det er ikke alltid like lett å vite svaret. Det beste er nok å holde seg i den lave enden av skalaen og prøve seg frem. Selv om valper er mer robuste enn vi tror, er det også fort gjort å overvurdere de. De er babyer og vonde og skremmende opplevelser i denne fasen kan sette dype spor.

Samtidig skal vi ikke overbeskytte valpen heller, og varierte aktiviteter i passe doser kan være akkurat det som redder dere igjennom valpetiden.

Turer

En rolig tur på 15-20 minutter hver dag er ikke noe problem for en valp som er over den første babyfasen. Gå på trygge steder uten trafikk, og bruk gjerne sele og en litt lang, tynn line som bare får henge løst etter valpen. Da kan valpen løpe rundt og undersøke verden. Å gå tur i skogen eller på stranda er kjempefint, for der får han oppleve med alle sansene og bruke kroppen i ulendt terreng.

Husk at dette ikke er tur for mosjonens skyld, men for å oppleve. La valpen snuse og undersøke omgivelsene i sitt tempo.

Miljøtrening

Litt miljøtrening eller sosialisering hver dag må til. Målet er ikke nødvendigvis å oppleve mest mulig, men å gjøre seg kjent med nye og spennende ting slik at de slutter å være nye og spennende, samt å bygge gradvis mer utholdenhet i forhold til litt krevende situasjoner. 

Uforsk nye steder (og gamle steder på nytt), se og treffe ulike dyr og mennesker, reis med kollektivtrafikk, kjør bil, dra på hundetrening og alt det andre en valp bør oppleve.

Miljøtrening er krevende for valpen, så hold øktene korte, ta pauser og la valpen hvile etter endt økt. Jeg kaller det trening, men i praksis handler miljøtrening om å bare være tilstede og la valpen se på og nærme seg ting på eget initiativ.

Når dere har gjort noe krevende den ene dagen, blir valpen gjerne ekstra trøtt eller aktiv den neste dagen. Da tar dere en hviledag. De dagene dere ikke rekker miljøtrening så kan dere kanskje gå en ekstra tur (i valpens tempo) for å titte på verden rett utenfor døra, eller trene litt ekstra på enkle og morsomme ferdigheter.

Lær å leke

Lek er forberedelse til trening. For at lek skal bli den beste belønningen må det øves på å like å leke og lære seg  viktige lekeregler. Hvis du har planer om å bruke lek som belønning så anbefaler jeg også å legge inn litt tid til å leke med valpen når dere er ute i verden. Mange hunder klarer bare å leke hjemme fordi de aldri har lært å leke på andre steder.

De vanligste belønningslekene er ball med eller uten tau som kan kastes og has drakamp med, drakampleker av pels eller stoff eller fleece, pipedyr og kombinasjoner som man både kan ha drakamp med, som piper og som kan kastes. Å søke etter leke er også en fin og nyttig aktivitet.

Jeg bruker aldri lek med den hensikt å slite ut hunden fysisk, men jeg bruker det mye for kosens skyld, og selvsagt som belønning i trening etterhvert som valpen blir eldre.

Bruk måltidene effektivt

Måltidene kan brukes til å trene på bli sittende, øyenkontakt, ligg eller andre enkle øvelser for å unngå at valpen kaster seg over matskålen før du sier vær så god.

Hvis valpen er lite interessert i maten kan du øve med godbiter han vil ha først. Da gjenkjenner han øvelsen til senere, og du kan bruke den for å gjøre matskålen mer attraktiv.

Når valpen lærer at disse nyeervervede øvelsene fører til gode ting, kommer han til å prøve å bruke de for å tigge og oppnå andre ting han vil ha. Dette kan du bruke til begges fordel - gi valpen det han ber om når han gjør noe du liker.

Da kommer han til å gjøre mer av dette, i stedet for å bruke biting og rampestreker, for å få oppmerksomheten din. Kort sagt unngår du konflikt og vonde følelser.

Dette kommer til å ha mye å si for samarbeid og relasjonen dere imellom.

Leker fylt med mat gir deg pusterom

Leker som kan fylles med mat og godbiter er gull verdt nå du trenger litt pusterom eller har et viktig Zoom-møte.

Du kan bruke deler av dagsrasjonen av maten sammen med noe smakfullt som leverpostei, peanøttsmør eller kattemat. Om valpen trenger eller takler en ekstra utfordring kan du fryse leken for å gjøre det vanskeligere å få ut fyllet.

Tyggebein, rå kjøttbein, griseører, tyggerot (ja, det finnes trerøtter å få kjøpt til hund) og reinsdyrgevir er også fine som aktivisering.

Vær litt kjedelig av og til

Valper trenger å lære at innimellom skjer det ingening. Valpen trenger å hvile og vi trenger perioder hvor vi fokuserer på andre ting enn valpen, enten det er for å slappe av og se på TV, jobbe foran PCen eller snakke i telefonen.

Min strategi for å lære valpen å slappe av når det ikke skjer noe, er å sette meg foran PCen (hvor jeg også jobber) og bli litt opptatt. Det at jeg sitter stille i min egen verden gjør at valpen legger seg ned og sovner - spesielt om det skjer etter tur eller annen aktivitet.

Ha litt is i magen om valpen ikke klarer å roe seg. Hvis det ikke virker, kan du hjelpe han litt ved å sette deg ned der du ønsker at han skal legge seg. Om valpen fortsatt ikke roer seg er det bedre å reise seg og gjøre noe annet og gjerne gå gjennom feilsjekkingsrutinen.

Neste gang du prøver, passer du på at alle behovene er dekket på forhånd og at valpen er litt trøtt og rolig.

En lekegrind eller et åpent bur kan gi et fint og avgrenset område, men det forutsetter en grundig tilvenning slik at grinden er et sted valpen trives i og forbinder med å slappe av i.

En advarsel: Om valpen ikke roer seg og i stedet blir litt vel kreativ, er dette ikke tiden for å finne på noe morsomt eller gi valpen en fylt tyggeleke eller noe annet spennende.

Gi gjerne en fylt leke når dere setter dere ned eller mens valpen er rolig, ikke som avledning. Avledning i denne situasjonen kommer lære valpen å "mase" når du ønsker ro for å konsentrere deg om andre ting enn valpen.

Biting

Tenk forebygging først! Er behovene dekket? Sulten, kjeder seg, må på do? Har du stengt av og ryddet det som skal være utilgjengelig? Om du har sørget for alt dette og valpen allikevel biter på deg eller noen andre i familien, er avledning det beste rådet.

Ha hundeleker lett tilgjengelige på flere steder i huset og hagen. Tilby leken som alternativ til kroppsdeler eller annet man ikke ønsker tannmerker på. Hundeleker som knitrer og piper er morsomme - de kan med fordel ha pels.

Det virker kanskje rart å anbefale avledning her når jeg advarte mot det i avsnittet om lære valpen å være rolig når du er kjedelig. For ja, det er en viss risiko for at valpen som henger i buksebeina lærer seg å bruke dette som en måte å oppnå morsomme ting på.

Derfor er det så viktig å tenke forebygging først - for å unngå disse episodene.

Vis valpen hvordan han kan få deg til å gjøre morsomme ting når han ber pent i stedet. Setter valpen seg? Eller stopper han opp midt i rampestreker? Gi valpen noe han vil ha: kos, lek, oppmerksomhet, godis, få komme ut, osv.

Og så kan du bruke lekene rundt i huset som nødløsning en sjelden gang for å roe ned en overivrig valp og unngå de skarpe tennene uten at noen blir lei seg.

Jeg anbefaler å unngå konfrontasjoner med valpen fordi dette gjerne fører til at ting eskalerer og forholdet mellom dere blir dårligere - dette inkluderer å irettesette valpen fysisk, å si 'NEI!' eller rope 'AU'.

Døgnrytme

Å starte dagen med en kort tur og/eller litt lek eller annen aktivisering gjør det lettere å sovne etterpå. Valper kan sove store deler av arbeidsdagen. Og jeg har oppdaget at valpen slår seg lettere til ro når han har fått utfolde seg fysisk og mentalt på morgenen.

Valper skal som regel spise flere måltider, og luftes mange ganger i løpet av dagen.  Å legge inn litt lett aktivisering i forbindelse med lufting og måltider kan gjøre det lettere å få ro i periodene mellom måltider og lufting. Enten du har hjemmekontor, bruker en hundelufter eller er sammen med valpen hele dagen, er det lurt å være bevisst på hvordan aktivisering påvirker valpens aktivitetsnivå.

Om hunden er alene hjemme på dagen, er det ekstra viktig å dekke behovene før du drar fra hunden. Da legger du tilrette for at hunden skal ha det best mulig mens du er borte fra han.

Er valpen overstimulert?

Raptus er når valpen, eller den voksne hunden, blir ellevill og spinner rundt i full fart. Noen valpen blir også svarte i øynene og begynner å bite og dra i dyr eller mennesker.

Det er ikke uvanlig at valper får raptus, og raptusatferden kommer ofte til samme tid hver kveld. Dette kan skyldes flere ting, og det er ofte tegn på feks over- eller understimulering, at valpen er trøtt, sulten, må på do, eller andre ting. Da gjelder det å prøve seg frem litt for å se om noe kan og bør endres - legges til eller trekkes fra - for å unngå galskapen.

Hvis du ser at valpen blir ekstra vill enkelte dager eller tider, kan du tenke litt over hva valpen har opplevd denne dagen eller kvelden før.

Har valpen:

• vært på hundekurs eller hundetrening?

• lekt med en hundevenn?

• vært alene hjemme?

• vært med på nye og krevende steder?

Kurs, lek med andre hunder og å være alene er ting som valpen skal og bør lære takle på sikt, men det krever modning og tilvenning for å komme dit. Akkurat nå kan det være for mye og årsaken til at valpen blir overstimulert og får raptus senere på dagen.

Løsningen kan være å delta en halvtime på kurs i stedet for en time, leke 10 minutter og gi valpene et godbitsøk eller gå en rolig tur i stedet for å en times vill lek, eller gå tilbake noen steg i alene hjemme-treningen for å unngå påkjenningen det er for valpen å bli forlatt.

For lite aktivitet kan også være årsaken til at valpen blir overaktiv og får raptus. Da kan det være en løsning å legge inn litt ekstra aktivisering. En liten luftetur, litt miljøtrening, en liten leke- eller treningsøkt er kanskje alt som skal til.

Bruk enkel aktivisering for å avverge raptuser før de starter eller når de er i ferd med å starte. Gå tur, lek eller tren litt, gjem en leke eller noen godbiter som valpen får søke etter. Da får du penset valpen over på litt mer ønskelige aktiviteter samtidig som du unngår konflikt med valpen. Vinn-vinn!

Raptuser er vanlige, ufarlige og går over av seg selv om vi takler det med ro og uten konflikt. Om vi derimot tar opp kampen, kan det føre til at raptusen eskalerer til en utrivelig situasjon for både deg og valpen. Mitt råd er derfor å fokusere på forebygging og håndtere de raptusene som oppstår med forståelse og ro.

Valpetiden er en fase

Mye kan forebygges og tilrettelegges. Behov som trenger å dekkes kan dekkes. Men uansett hvor riktig vi oppfører oss og hvor god jobb vi gjør, kommer vi ikke unna at valper er og oppfører seg som valper. De skal være rampete, oppfinnsomme og plagsomme (i tillegg til alle superlativene, selvsagt) i denne perioden.

Det blir lettere. Du og valpen lærer sammen, og en vakker dag kommer du til å ha glemt hvor fortvilet du var. Inntil den dagen kommer - ikke gi opp!